Bli medlem

Vi visste vi hadde kjemien i orden

Den 24. oktober 2013 gikk min kone bort etter en hard kamp mot kreften. Knust satt jeg tilbake med ansvaret for tre gode gutter på 9, 13 og 15 år. Guttene tok det greit etter hvert, og livet falt sakte men sikkert tilbake i faste rutiner med jobb og skole. Allerede etter 4 måneder fikk jeg lyst til å legge meg ut på Møteplassen, jeg kan like godt starte prosessen med å finne meg en ny kjæreste for det tar sikkert lang tid å finne den rette tenkte jeg.

Vi visste vi hadde kjemien i orden

Mange vil nok slite med å forstå hvordan kan han søke seg ny kjæreste så kort tid etter han mistet kona si. Til dere som tenker disse tankene vil jeg si; jeg elsket min kone, men sorgprosessen var lengre enn fire måneder, den startet 1 ½ år før hun døde. Hennes kreftform var så alvorlig at sannsynligheten for et dødelig utfall var meget reelt. Jeg brukte trening som terapi i hele denne prosessen, jeg kunne komme glad og munter på besøk til henne på palliativ avdeling etter en hard treningsøkt, for så og forlate henne gråtende på vei ut.

Mitt medlemskap på Møteplassen varte bare noen få uker. Responsen på min profil var helt overveldende, jeg hadde mye jobb med å besvare brev og chat i denne perioden. Jeg var kun på en middags-date med en flott kvinne før jeg ble dumpet av henne, hun forklarte det med at det føltes feil fordi det var for tett opp i min kones bortgang (hun ombestemte seg etter et par måneder, men da hadde jeg truffet denne kvinnen jeg her forteller om). Jeg kom over en profil på en kvinne som virket meget interessant, og jeg må innrømme bildene av henne også gjorde også sitt til min interesse, hun var utrolig vakker i mine øyne!

Jeg sendte henne et brev og svar uteble en god stund. Hun fortalte meg hvordan det var for henne. Når hun så mitt brev gadd hun ikke engang lese min profil. Men hun stusset på innledningen på brevet mitt som hun syntes var uvanlig og hadde en snert av humor. I brevet startet jeg med å skrive; ”Om du ikke kaster opp av bildene mine ønsker jeg svært gjerne kontakt med deg”. Hun lo godt av dette, men det var ikke nok til å fange hennes interesse. Men hun leste da hele brevet og ville sende meg lykkeønskninger om å treffe den rette! Hun skrev: ”Du virker som en bra mann, men er nok ikke den rette for meg, men jeg vil ønske deg lykke til videre”! Hun avsluttet og lukket pcen sin og gikk for å ta oppvasken, hun kunne ikke få helt ro i tankene sine og noe fortalte henne at ”du må inn og se en gang til på denne mannen”, etter tre fire minutter gikk hun tilbake til pcen sin og leitet meg opp igjen, hun trodde først ikke hun fant meg igjen da jeg i løpet av disse tre minuttene hadde byttet ut en del bilder av meg selv og skiftet også ut profilbilde. Hun forsto etter hvert at det var meg, og hun ble utrolig sint på seg selv over at hun hadde avvist denne mannen. Hun oppdaget til sin store undring at hennes korte avvisende tilbakemelding til meg ikke var sendt! Hun skyndte seg å sende meg telefonnummeret sitt, og to minutter etterpå satt vi i tre timer og snakket om ALT!

Vi visste vi hadde kjemien i orden

I to uker ble det snakket hver dag på telefonen og vi ble enig om et møte over en middag, vi visste vi hadde kjemien i orden men hadde vi alt annet også? Jeg hadde ikke vært på date på 23 år og var veldig nervøs før det første møtet – noe jeg sa til henne også. Kort fortalt om første daten, den var ikke en umiddelbar suksess. Hun syntes jeg var feil kledd ”gubbeaktig” og la ikke skjul på at det ble ikke fler dater etter denne. Jeg tok det med fatning og syntes likevel at det hadde vært en hyggelig kveld og jeg tilbød meg og kjøre henne hjem, noe hun takket ja til. Hun syntes nok litt synd på meg der i bilen utenfor huset hennes, så hun ba meg inn på en kopp kaffe. Det var sent og vi hadde pratet masse om livet og egentlig alt, da hun sa det er nok best jeg reiser hjem til mine barn nå, noe jeg også hadde begynt å tenke på. Jeg spurte om jeg bare kunne holde rundt henne litt, før jeg skulle gå. Jeg visste det ikke ville bli et nytt møte på dette tidspunkt. Hun fortalte meg etterpå at det skjedde ”noe” i henne da jeg holdt rundt henne leeenge! Jeg ble helt fylt med en indre ro jeg aldri før har opplevd! Når jeg slapp taket og skulle til å gå, fikk jeg spørsmål om hvor og når vi skulle treffes neste gang!! Noen dager senere skulle vi treffes for andre gang og hun ble stående 10 meter fra meg og bare å betrakte meg før hun kom løpende og hoppet opp på meg og kastet seg rundt halsen min og fortalte meg at hun ikke var gal, men hun kjente hun faktisk elsket meg! Hennes to voksne gutter har også tatt meg i mot med åpne armer og de har vært styrkende for forholdet vårt!

Nå er det gått snart ett og et halvt år siden vi fikk kontakt og mye har skjedd siden den gang, hun solgte huset sitt og har flyttet inn til oss! Gutta mine simpelthen ELSKER den nye mammaen sin, og det er ikke vanskelig å se at det er gjensidig! I løpet av dette drøye året har vi rukket å feriere mange plasser og vi har vært på utallige utflukter og vi trives virkelig godt i hverandres selskap. Nå er vi forlovet og ønsker å tilbringe resten av våre liv sammen!