Hvorfor går noen i årevis uten å finne en partner?

Et av de største mysteriene i menneskelige relasjoner er hvorfor så mange forblir single lenge – selv om de aktivt ønsker seg en kjæreste. Det finnes selvsagt mange single som ikke er ute etter et forhold i det hele tatt – de ønsker bare frihet eller tilfeldige eventyr, og trives med det. Problemet oppstår når noen faktisk lengter etter kjærlighet… men det likevel ikke klaffer.

Hva kan være de viktigste grunnene?

Gresk-kypriotiske forskere gjennomførte en studie med 1 432 personer: 734 kvinner (gjennomsnittsalder 35 år) og 698 menn (gjennomsnittsalder 39 år).

Deltakerne ble delt inn etter sivilstatus:
– 48 % var i et forhold eller gift
– 45 % var single
– 6 % havnet i kategorien “annet”

De single ble delt inn i tre undergrupper:
– 21 % ønsket seg et forhold, men hadde ikke lykkes
– 16 % hadde nylig gjort det slutt med noen
– 9 % ønsket ikke partner i det hele tatt

Mer enn 16 % hadde barn fra tidligere forhold.

Forskerne identifiserte 17 faktorer som kunne gjøre det vanskeligere å finne en partner. Deltakerne ble bedt om å rangere viktigheten av disse.

De 17 faktorene inkluderte blant annet:
– Trivelig personlighet
– Kroppsmasseindeks (BMI)
– Evne til å oppfatte romantiske signaler
– Å være kresen
– Samvittighetsfullhet
– Ekstroversjon
– Evne til å flørte
– Ønske om å finne partner
– Nevrotiske trekk
– Åpenhet
– Selvtillit
– Hvor god partner man tror man selv er
– Seksuelle problemer
– Sjenanse
– Hvor attraktiv man anser seg selv å være
– Seksuell orientering
– Barn fra tidligere forhold

Hva fant de ut om kvinner?

Ifølge deltakerne var disse faktorene de mest fremtredende årsakene til at kvinner hadde vansker med å finne en partner:

– Mangel på, eller lav evne til, å flørte
– Seksuelle problemer
– Å være kresen
– Mangel på vennlighet

I noe mindre grad spilte også sjenanse og svak evne til å tolke romantiske signaler en rolle.

Interessant nok ble fysisk tiltrekningskraft, selvtillit eller hvorvidt man anså seg selv som en “god partner” ikke nevnt blant de viktigste.

Og hva med mennene – hva hindrer dem mest?

For mennene var følgende faktorer mest avgjørende:

– Mangel på, eller lav evne til, å flørte
– Nevrotisk personlighet
– Å ikke oppfatte seg selv som en god partner
– Lav selvtillit
– Manglende barn fra tidligere forhold

I mindre grad nevnes også høy BMI, seksuelle problemer og lav egenvurdert attraktivitet.

Noe å merke seg

Det er særlig interessant hvor avgjørende evnen til å flørte er – både for kvinner og menn – når det gjelder å lykkes i kjærlighetslivet. Utseende virker å spille større rolle for menn, og det å ikke ha barn oppfattes som en ulempe for menn – motsatt av hva man kanskje skulle tro. På Kypros var det altså ikke viktig for kvinner hvorvidt mannen hadde barn.

Det aller mest interessante er at verken økonomi, utseende eller sosial status var blant de topp 4–5 viktigste faktorene. Selv fysisk tiltrekning spilte mest rolle i form av hvordan man selv vurderer sin egen attraktivitet og verdi. Tror man at man er attraktiv og verdifull, og liker å flørte – ja, da øker sjansene betraktelig.

Konklusjon

Den beste medisinen mot langvarig, ufrivillig singelliv er personlig utvikling. Vi må styrke vår emosjonelle intelligens, bygge selvtillit, lære å lese kroppsspråk, og være åpne og vennlige. Da kommer vi mye lenger enn om vi kjøper idéen om at “alle kvinner er kyniske” eller “alle menn er idioter” – slik mange selvutnevnte “forholdseksperter” dessverre hevder.