Hvordan unngår vi å krangle med partneren vår i høytiden?

Vinterens høytider fører ofte med seg mer spenning enn vi skulle ønske – også i familier uten store konflikter, der alt egentlig følger faste tradisjoner.

Mange kjenner på følelsen av å møte enkelte slektninger mer av plikt enn av lyst, og å måtte ta på seg et smil selv under den mest mislykkede julemiddagen, bare av høflighet. År etter år blir det tydelig at det er altfor slitsomt å rekke innom «alle», eller at den ene tanta fortsatt er like vanskelig som før – og sannsynligvis ikke kommer til å forandre seg.

I et nytt forhold finnes det derimot ofte ingen etablerte juletradisjoner ennå. Det kan være nettopp i disse dagene man for første gang møter grunnleggende forskjeller som ikke er helt enkle å håndtere. For vi har jo alle våre egne vaner – hver for oss. Noen ganger ligner de på hverandre, andre ganger er de totalt motsatte.

For en stund siden satt jeg på en restaurant der en bestemor spiste lunsj med sitt voksne barnebarn i tjueårene ved nabobordet. Gutten hadde vært sammen med sin nye kjæreste i to måneder, og på bestemors oppfordring beskrev han kjærestens foreldre, familien og stemningen hjemme hos dem. Han virket oppriktig fornøyd og glad – han hadde møtt mennesker og tradisjoner som minnet om hans egen familie, og følte seg umiddelbart hjemme. Det påvirket forholdet hans i positiv retning, helt tydelig. En slik flaks er det dessverre ikke alle par som har.

I mange forhold er det nettopp gjennomføringen av høytidene som skaper problemer. Den ene har ingen lyst til å feire i det hele tatt, synes juletre er styr og har ikke det minste ønske om å lage mat eller besøke slektninger. Den andre er vant til fullt opplegg: juletre som når taket, store festmåltider, hele familien samlet, rundtur til slekta, barnelatter og kaos.

Eller det kan være at begge gjerne vil feire med foreldrene sine – men det er umulig å være to steder samtidig. Hvor skal de da være? Skal de feire bare de to, særlig hvis de allerede bor sammen, og begynne å bygge sine egne tradisjoner? Eller dele kvelden mellom begge familiene?

Hvis det innebærer mye reising, vil de orke belastningen og tilbringe høytiden på farten, uten egentlig å finne ro og nærhet? Eller skal de gi avkall på familieselskapet?

Noen foreldre tar det svært tungt hvis barnet deres for første gang ikke feirer jul med dem, men prioriterer kjæresten i stedet. Men bør man egentlig gi etter for emosjonell utpressing? Og mer generelt: bør man gi etter for emosjonell utpressing i det hele tatt? For også i et parforhold kan den ene bruke dette virkemiddelet – stille krav til alt skjer på deres måte, helt til den mer fredsøkende parten gir etter. Resultatet? Misnøye, bitterhet og dårlig stemning.

Det er svært sannsynlig at vaner som etableres tidlig i et forhold, varer lenge. Jo flere ganger vi gjør ting på én bestemt måte, jo vanskeligere blir det å endre dem senere. Det betyr at hvis vi gir etter «for husfredens skyld» i starten, kan det bli krevende å få plass til egne ønsker senere.

Vil vi unngå at julefeiringen blir en evig kilde til konflikt, bør vi sette oss ned og snakke ordentlig sammen: Hva ønsker du? Hva ønsker jeg? Hva kan vi gi litt slipp på – og hva er viktig å holde fast ved? Det hjelper lite å forvente at partneren skal trives der vi selv opplever DEN EKTIGE JULA, bare fordi det er slik det alltid har vært for oss, hvis stemningen, maten og rammene rett og slett ikke fungerer for dem. Da vil det ikke bli hyggelig, uansett hvor gode intensjoner man har. Ikke press det.

Ofte er det bedre å besøke familiene hver for seg hvis motstanden er stor – gjerne ikke på julaften, som kan få være «deres» kveld – enn å dra med seg partneren dit hen helst ikke vil. Det slår ofte tilbake. Familien merker også fort hvis noen mistrives, og da blir det vanskelig å ta imot dem med varme.

I amerikanske filmer ender selv den mest fiendtlige familien med å omfavne den nye kjæresten. I virkeligheten er det som regel langt mer komplisert. Planlegger dere langsiktig, er det viktigste å unngå å presse partneren inn i situasjoner som oppleves som ubehagelige. Det betyr ikke at man aldri skal prøve å møtes – men hvis motstanden er sterk, bør den respekteres.

Det beste er å fokusere på det som bare angår dere to, og bygge deres egne juletradisjoner på en måte som faktisk føles bra for begge. Resten kan komme etter hvert. Klarer dere å komme gjennom deres første jul sammen uten krangling, er det faktisk en stor seier.

Deretter gjenstår bare ett spørsmål: Skal dere feire nyttår sammen – og hvordan? Også der kan det nemlig oppstå konflikter.

Vi ønsker alle en høytid med færrest mulig konflikter – og der det ikke lar seg gjøre, gode verktøy for å håndtere dem på en sunn måte.