Hvem skal betale på den første daten?

Hvem skal betale på den første daten? Selv om mange fortsatt synes det er naturlig at mannen tar regningen, finnes det ingen fast regel om at det må være slik i dag. Som regel er den beste løsningen at begge møter opp på daten med en forventning om å betale for det de selv bestiller, og at en eventuell spandert kaffe eller middag ses på som en hyggelig gest – ikke noe man kan ta for gitt. Men hva sier egentlig måten vi tenker om regningen på om oss, og er det virkelig et rødt flagg hvis en mann ønsker å dele regningen?

Se for deg situasjonen: Dere har nettopp hatt en veldig hyggelig date på halvannen time. Kaffen var god, samtalen stoppet ikke opp ved værpraten, og du begynner nesten å tenke at dette kanskje kan bli til noe. Så kommer servitøren med regningen, og plutselig blir stemningen en helt annen. En anspent og ubehagelig stillhet senker seg mens begge på noen få sekunder prøver å finne ut av hva den moderne datingetiketten – som egentlig ikke har noen regelbok – tilsier i akkurat denne situasjonen.

Mannen strekker seg etter lommeboken, men følger samtidig nøye med på kvinnens reaksjon. Vil hun føle seg krenket hvis han betaler, eller vil han fremstå som gjerrig hvis han lar være? Kvinnen sitter på sin side og venter, og noen ganger er det nettopp her hun feller sin endelige dom: «Hvis han ikke engang betaler for cappuccinoen min, er han ingen ordentlig mann. Jeg kommer definitivt ikke til å møte ham igjen.»

Mange voksne, selvstendige kvinner med god økonomi velger bort lovende dater med begrunnelsen at mannen «ikke var gentleman nok», mens mannen kanskje bare følte at han ikke hadde lyst til å betale for kaffen til en person han ikke kjenner.

La oss snakke åpent om dette, for det mange kvinner gjør handler ikke om å respektere tradisjonelle verdier – det handler rett og slett om å ha en feil tilnærming.

Myten om at mannen skal betale i moderne dating

Det er ikke uvanlig å møte på den nokså bastante oppfatningen blant kvinner om at det er mannen som skal betale regningen på daten. Han er jo den som prøver å sjarmere henne, det er slik han viser omtanke, og dessuten har kvinnen sminket seg, pyntet seg og kommet seg til møtestedet. Derfor mener hun at det er helt rimelig å forvente at han betaler for det hun har bestilt.

Denne tankegangen fungerte kanskje på bestemødrenes tid, da kvinner ikke hadde egen inntekt og det bare dukket opp et par beilere i løpet av et år. Men i dagens verden med nettdating er dynamikken en helt annen. En mann som aktivt dater, kan ha ikke bare én, men kanskje fem eller ti første dater i løpet av en eneste måned. Hvis han automatisk skal betale regningen hver gang – og det ikke sjelden dreier seg om en middag eller noen drinker – er det ikke lenger en galant gest, men en betydelig og urimelig økonomisk belastning.

Det er helt naturlig at en mann ikke ønsker å betale for limonaden til hver eneste fremmede person bare fordi de har satt seg ned og pratet sammen i førti minutter. Å anta at en manns maskulinitet og seriøse hensikter utelukkende bevises av hvor tykk lommebok han har, og om han betaler regningen på det første møtet, er dessuten en stor misforståelse. Å avskrive noen bare fordi han foreslår å dele regningen, eller ikke umiddelbart tar frem kortet, er svært forhastet. En kvinne som avslutter en lovende begynnelse på et forhold av den grunn, kan forvente å måtte lete lenge etter den rette.

Hvordan kan man håndtere dette på en god og elegant måte?

Løsningen er overraskende enkel og kan spare begge parter for mye unødvendig spenning:

1. Kvinnens rolle: Tilby deg å betale på en naturlig måte. Når regningen kommer, er det mest elegante en kvinne kan gjøre å helt naturlig spørre hvor mye hun skylder, eller tilby seg å betale for det hun selv har bestilt. På den måten viser hun tydelig at hun deltar i samtalen som en likeverdig partner, at hun klarer seg selv, og at hun respekterer den andre personen. Hun setter ikke mannen på prøve og sitter ikke og venter med et vurderende blikk, men oppfører seg som en voksen person.
2. Mannens reaksjon – og det å ta imot tilbudet. Hvis mannen da sier: «Takk, så hyggelig av deg, men la meg spandere kaffen i dag», trenger ikke kvinnen å insistere. Hun kan smile, takke og ta imot gesten. Da blir det å spandere faktisk en hyggelig invitasjon – en fin gest som gis frivillig, ikke en plikt.
3. Hvis dere faktisk deler regningen: Ingen dramatikk. Hvis mannen takker ja til tilbudet, og dere betaler hver for dere, har ingen katastrofe inntruffet. Det betyr verken at han ikke er interessert i deg, eller at han er gjerrig. Det betyr ganske enkelt at dere fortsatt er i ferd med å bli kjent med hverandre, og at dere foreløpig er fremmede for hverandre – to personer som respekterer hverandres grenser.

Vellykket dating handler ikke om hvem som betaler for kaffen, men om hvorvidt dere klarer å møte hverandre med ekte nysgjerrighet og voksen modenhet. I stedet for å henge dere opp i rigide forventninger, skjulte tester og automatiske avvisninger, kommer dere mye lenger ved å fokusere på den ekte kontakten mellom dere.