Vi er begge lykkelige sammen

Det var helt tilfeldig at jeg lagde meg en profil på Møteplassen. Ei venninne av meg hadde en suksesshistorie med nettdating, så hvorfor skulle det ikke da fungere for meg? Jeg satt på toget hjem, jeg hadde reist hele dagen. Da det plutselig slo meg: hvorfor ikke? Jeg hadde jo ingenting å tape. Profilen min var oppe og gikk, og etter en halvtime med komplimenter og mailer, tikket det inn et kompliment fra Andreas. Jeg klikket meg inn på profilen hans, men der var det ikke mye info å hente. Og det trigget meg, fordi profilbildet hans appelerte til meg. Vi begynte å chatte sammen, og lite ble til mye. Hele den 7 timer lange togturen, chattet vi sammen. Da jeg hadde ankommet min endestasjon, måtte jeg si ha det og god natt. Da var klokken halv tre på natta. Da dagen gikk, og jeg enda ikke hadde fått noe mail fra han, tok jeg selv kontakt. Og fikk svar umiddelbart. Hele dagen gikk til snakking med denne karen, og jeg kjente at interessen vokste, og sommerfuglene ble større og større. Hver gang jeg fikk tilbakemelding fra Andreas kjente jeg et sug i magen og jeg smilte og lo. Flørtingen kom mer og mer frem, og etterhvert ble telefonnummere utvekslet, og vi pratet i timer i strekk. Endelig hadde jeg funnet en for meg. Den relativt voksne damen, ble ei lita fjortisjente. Fnising og fletting av håret var helt normalt da vi snakket sammen.

Da han bodde i Stavanger, og jeg nede på Sørlandet var det vanskelig å lage planer sammen. Men vi skypet hele natten, og sov sammen over skype. Plutselig kom han med ideen om å besøke meg, og dette skulle være ei hel helg. Jeg begynte å glede meg til å se denne mannen. Han jeg hadde brukt mange timer sammen med over telefon og Internett. Jeg husker at begge av oss sa: ''Jeg kan ikke si at jeg er forelsket, før jeg ser deg. Men det er hundre prosent sikkert at jeg er det.'' Og vi begge var kjempe nervøse for det første møtet. Jeg hadde stelt i stand huset til han skulle komme, hele dagen. Og da han ankom, kjente jeg meg lettet, men nervøs. Lettet fordi han var høyere enn meg, og nervøs fordi han var mye flottere enn det jeg hadde forestilt meg. Hele helgen brukte vi på å snakke, bli bedre kjent. Guidet litt rundt i nærområdet, tullet og så film sammen. Jeg kjente meg hjemme i hans armer i fra første stund. Og alt var rett, for oss begge to. Aldri har jeg følt meg så trygg hos en annen. Dette var mannen i mitt liv. Uten tvil! Det ble mye besøk i Stavanger, og da sommeren kom. Besøkte han først meg i to uker, på Sørlandet. Og jeg ble med ham hjem til Karmøy i to uker. Tiden fløy, og vi koste oss hele tiden. Jeg ble med han og hans familie på sydenferie til Bulgaria. Og da jeg og hans familie klikket, ble jeg lettet.

Fordi Andreas er en familiekar. En skikkelig koselig og trygg kar. Og Andreas klikket med min famile. Alt var mye bedre enn forventet. Da sommeren var over, og hans masterstudie nærmet seg, min hverdag nærmet seg. Bestemte vi oss for å flytte sammen. Jeg pakket sakene mine - uten å tvile, og rettet snuten min til Stavanger. Nå bor vi i en fantastisk leilighet sammen, jeg har skaffet meg arbeid i Stavanger, og Andreas er fulltidsstudent med arbeid på siden av. Tiden blir knapp til tider, men det er verdt det. Fordi jeg er kjæresten og samboeren med den mest fantastiske mannen jeg noensinne har møtt. Vi er begge lykkelige sammen. Og vi ser en lys og lykkelig framtid sammen, og dette har vi møteplassen å takke for.

Mvh. Marita og Andreas