Etter det har vi vært uadskillige
Vi møttes ved en tilfeldighet på Møteplassen. Bjørn tok kontakt etter litt nøling pga at jeg elsket å danse (noe han ikke var helt fan av), men det var andre ting som fristet han til å ta kontakt.
Så han sendte et rose-kompliment med en personlig hilsen sammen med. På den andre siden, svarte egentlig ikke jeg på sånne komplimenter, da jeg synes de var litt upersonlige. Men grunnet den personlige hilsen ved siden og en profil som virket interessant, svarte jeg, og det satte i gang hele greia.
Vi begynte å skrive masse til hverandre, og fant ut at vi hadde veldig mye til felles. Barn, stjernetegn, personlighet (noe i alle fall), ønsker, fremtidsutsikter osv. Av bare ord og bilder forelsket vi oss i hverandres person.
Vårt første møte var faktisk på verandaen hjemme hos meg. Jeg hadde lagd i stand noe godt å bite i (grillmat med tsatziki, salat og diverse), og hadde åpnet en god flaske rødvin. Da han kom og vi sa hei til hverandre for første gang, så sa det bare pang. Dere har hørt om ”kjærlighet ved første blikk”? Det var akkurat det dette var. Vi satte oss ned og spiste og koste oss, og praten gikk hele tiden. Vi skravlet om løst og fast, og det var utrolig hvor enkelt det gikk. Vi følte det sånn at vi hadde kjent hverandre i mange år. Så det endte med at vi satt og pratet til lang ut på morgenkvisten. Og etter det har vi vært uadskillige.
Vi har vært på tur til Liseberg i Gøteborg, og fant vel ut at det var veldig mange år siden noen av oss hadde vært der. Og det var som om værgudene var med oss, for det var meldt dårlig vær hele helgen, men da vi skulle kose oss på Liseberg lørdag, så åpnet himmelen seg, og det ble sol og fint vær. Herlig tur, og morsomt å være litt barn igjen. For det var det vi ble der. To forelskede ”barn” på Liseberg. Kan det bli bedre? Vi er like glade i å reise, så det blir nok flere, herlige turer i fremtiden. Til høsten skal vi til England å se Manchester på Old Trafford.
Vi har også vært på båttur med barna våre, og de går også veldig godt sammen. De spør etter hverandre når vi er fra hverandre, og leker veldig godt sammen når vi møtes. Ja livet kan rett og slett ikke være bedre akkurat nå!!!!
Vi har ikke kjent hverandre lenge, men vi vet at det vil bli oss resten av livet. Rart hvordan sjebnen kan steppe inn når man minst aner det.
Så ikke mist motet, det er alltid en som passer!
Med vennlig hilsen Ingeborg og Bjørn