Bli medlem

Vi har endelig funnet vår sjelevenn

Jeg satt en vakker dag i januar, 6.1.08, og kikket på mulige kandidater på "Møteplassen". Etter div kontakter som ikke førte til noe mer, var jeg fremdeles optimist med tanke på å finne en staut kar som kanskje kunne bli min tvillingsjel...

Og plutselig smilte han mot meg...med snusleppe, herlige skjeggstubber og svart parykk...kjente at jeg fikk hjertebank og tenkte: "Der er han". Jeg sjekket profilen hans og digget alt jeg leste....mannen hadde jo humor....ikke noe tur i skog og mark og hjemme-kos ved peisen der nei...

Jeg skrev at jeg likte skjeggstubbene hans og smilet hans..men ikke noe mer. Kort tid etter fikk jeg til svar at jeg hadde vekket hans intersse og at han gjerne ville bli bedre kjent. Og etter det haglet det med meldinger....helt til han fikk vite at jeg hadde 5 barn...da trengte han noen dagers tenkepause, før han ikke klarte mer og kom tilbake og lovet meg å aldri bli borte mer....og det holdt han....foreløbig...

Etter en og en halv mnd sendte jeg en mld om han ville ringe meg....og da jeg hørte stemmen hans...mørk sexy trønderdialekt, ble jeg helt mo i knærne... Vi klarte å bli enige om at vi måtte møtes så snart som mulig...

Så søndag 2.3.08 satte jeg meg i bilen og kjørte 57 mil, fra Sogn og Fjordane til Østfold. I utganspunktet er jeg en litt skeptisk person, men blendet av forelskelse møtte jeg opp på en parkeringsplass på Lillestrøm og møtte mannen som jeg bare hadde et bilde og en stemme av, og ble med ham hjem....heldigvis!!!!

Vi hadde noen fantastisk herlige dager sammen og det neste halve året møttes vi 2-3 ganger i mnd... Vi følte begge to at endelig hadde vi funnet vår sjelevenn...

Da høsten nærmet seg fant vi ut at det var like grusomt hver gang vi måtte reise fra hverandre og vi bestemte oss for å bli samboere.... Ketil tok med seg pikkpakket sitt(!!!!!) og flyttet til Sogn og Fjordane. Vi kjøpte oss hus og flyttet inn med 5 barn og 2 katter...

Tanken på at vi aldri hadde truffet hverandre vist det ikke hadde vært for Møteplassen er fryktelig...Ketil har gjort livet mitt komplett og vi har mange planer for fremtiden.

Hanne og Ketil