Jeg kommer til å stjele hjertet ditt!

Tomas visste i fra det øyeblikket han leste Laila-Helens profil, at hun var den rette! Første gang de snakket sammen på telefonen sa han ”Du vet det ikke ennå, men jeg kommer til å stjele hjertet ditt”. Og i løpet av det første møtet, så visste hun det også,at slik var det!

Jeg og Tomas er nå samboere, i Fredrikstad.Han har nettopp flyttet hit i fra Aurskog, til meg og min seks år gamle sønn. Så her blomstrer fremdeles kjærligheten.
Tomas pleier alltid å si at han visste i fra det øyeblikket han leste min profil og så mine bilder, at jeg var den rette. Han var fullstendig overbevist. Han følte at å lese min profil var som å lese om seg selv. Han var ganske ny på nettdating. Jeg på min side, hadde litt mer erfaring med det, og var noe mer skeptisk. He, he. Det var Tomas som først tok kontakt, og jeg syntes han hadde en flott profil og var veldig kjekk. Det var selvfølgelig et stort pluss at han var svensk, for jeg er veldig svak for det språket.

Tomas ble fra seg av begeistring da jeg svarte på han mail. Og jeg forstod vel ikke helt begeistringen da, for hvorfor skulle jeg ikke svare? Han hadde så absolutt utelukkende den beste profilen jeg hadde kommet over så langt.

Vi begynte straks å skrive til hverandre. Og jeg forsøkte så godt jeg kunne å holde føttene på jorden og ikke la meg rive med av noe han sa,for jeg vet av erfaring at folk ikke alltid er slik man forestiller seg, når man til slutt møtes i virkeligheten. Men vi avtalte en date,og før den daten snakket vi sammen på telefonen. Han hadde den mest sexye stemmen jeg noen gang har hørt, så jeg må ærlig innrømme at hjertet begynte å banke litt raskere. Men fremdeles så var jeg fast bestemt på å holde bena godt plantet på bakken. Men egentlig syntes jeg han var litt eplekjekk også, for han sa følgende til meg første gang vi snakket sammen på telefonen: "Du vet det ikke ennå, men jeg kommer til å stjele hjertet ditt."

"Hvem tror han at han er?", tenkte jeg, og ble ennå mer skeptisk, "for en mann som sier noe slikt, må være ganske inbilsk", tenkte jeg videre. Ja, ja. Jeg var nå ganske sikker på at dette ikke kunne være så bra som det virket, og nå ga han inntrykk av å være litt innbilsk også. Men allikevel, han hadde gjort så pass inntrykk på meg, at jeg var så nysgjerrig, at jeg bare var nødt til å treffe han.
Dagen etter ringte han på min dør. Jeg åpnet opp, og det kom bare et "Oi!", i fra han."Oi?", tenkte jeg, og lurte på hva i all verden det skulle bety, men spurte han nå pent om han ville komme inn. Stakkars mannen hadde vært så ivrig etter å treffe meg, at han ankom Fredrikstad flere timer før tiden. Men jeg var ikke klar for å ta i mot besøk før tiden, for jeg måtte jo rydde og vaske før han kom. Det var jo viktig å gjøre godt inntrykk. Så han måtte pent vente på cafe mens jeg ble klar med alt mitt, og dukke opp til avtalt tid.

Tomas klarte ikke å sitte stille, og kom ut til meg på badet, mens jeg gjorde den siste finishen med sminkke og hårføning, for jeg lå faktisk litt etter skjema, og han dukket opp punktlig. He, he. Jeg syntes det var en underlig fyr, som stirret på meg hele tiden, selv om han snakket og var hyggelig. Jeg var sikker på at han skulle sluke meg med blikket, og ble ganske nervøs og tenkte at tenk om denne mannen var en forbryter. Det kunne jo ikke jeg vite, for jeg hadde jo aldri sett fyren før.

For å lette på presset og for å se hvordan han tedde seg, så hadde jeg avtalt å ta han med til noen venner av meg. Jeg tenkte lettet at jeg slapp da i alle fall å være alene med denne skumle fyren, som bare glana på meg.

Og ikke nok med det, men når jeg snakket og bare utilslørt var meg selv, og slengte i meg en brødskive med Falukorv og ett glass melk, uten særlig mye eleganse, så lo han godt. Faktisk sa han at det var "underbart". Tydeligvis syntes han at jeg var veldig festlig. Jeg på min side syntes ikke at han var festlig i det hele tatt, og ble helt stressa av at han tydeligvis ikke kunne få nok av å se på meg. Og så kom jeg til å tenke på det han hadde sagt om at han skulle stjele hjertet mitt. "Ja, ja.", tenkte jeg. "Det skal vi bli to om!!"

Min plan var faktisk å bli kvitt hele fyren så snart som mulig. Han skulle i hvertfall ikke sove hos meg den natten, det var sikkert og visst. Han fikk heller ta inn på hotell! Men enn så lenge skulle jeg bare være høflig og late som ikke noe.Men så skulle vi dra,og da sa han plutselig: "Jeg legger igjen nøklene mine her jeg, så slipper jeg å drasse på de. "Og så la han igjen nøkkelknippet sitt på komoden min. Jeg tror vel sikkert han så hvor lang ansiktet jeg ble,for han spurte så, "Eller er det dumt, synes du?" Jeg ville ikke fornærme fyren, av en eller annen komisk grunn,så jeg visste ikke hva jeg skulle si, og sa: "Nei, det går bra". Inni meg bannet og svertet jeg, for det betød jo at jeg ikke kunne "stikke" i fra denne fyren. Jeg måtte jo sørge for at han fikk nøklene sine. "Ja, ja. I værste fall så får jeg sende de i posten, tenkte jeg", før vi gikk.

Jeg måtte pent bite i det sure eplet den kvelden, og innrømme at førsteinntrykk så aldeles ikke alltid stemmer. Han tedde seg eksemplarisk da vi var på besøk hos mine venner,var høflig og snakket med alle. Og alle likte han godt. Og meg behandlet han med den største respekt og verdighet. Og sammen med andre så må jeg legge til at han ikke stirret fult like mye heller. He, he. Jeg ble bare mer og mer betatt av han ut over kvelden,og smøg meg nærmere og nærmere han i sofaen,helt til jeg til slutt havnet i armkroken. Jeg falt pladask den kvelden. Ja, og selv om jeg aldri hadde trodd det, så stjal han faktisk hjertet mitt den kvelden, og han har ofte med latter i stemmen sagt: "Husker du den første gangen vi snakket sammen, og jeg sa til deg at du visste det ikke ennå, men jeg kom til å stjele hjertet ditt?" Ja, jeg husker det godt. Og Tomas visste allerede da,at jeg var hans livs kjærlighet. Det tok meg bitte litt lenger tid, men i løpet av det første møtet, så visste jeg det også,at slik var det. Jeg er mer lykkelig med Tomas, den skumle svensken i fra Aurskog,hehe,enn det jeg noen sinne har vært med noen. Vi passer perfekt sammen,og jeg kjeder meg aldri i hans nærhet. Han gjør meg til verdens mest lykkelige kvinne, og jeg han til verdens mest lykkelige mann, og til neste sommer, så gifter vi oss...

Laila-Helen og Tomas.