Bli medlem

Lars fridde til May Britt etter seks uker!

Vi vil alltid huske Møteplassen.com som hjalp oss å finne den store kjærligheten.

Etter å ha brevvekslet i ca 6 uker først på Møteplassen, email, facebook så avtalte vi å møtes. Noe telefonkontakt hadde vi ikke hatt. Det ville ikke jeg. Var så redd for å bli skuffet på telefonen og trekke meg fra å møte han. Og så har jeg jo også litt telefonskrekk.

Han jobbet på et tankship og var på den andre siden av verden då vi begynte å skrive sammen. Hver morgen når jeg kom på jobb hadde jeg fått et nytt brev fra han. Han skreiv dei mest fantastiske brev jeg noen gang hadde fått. Og brevene jeg skrev tilbake skrev seg nesten av seg selv. Vi hadde så mye til felles. Han budde på naboøyen til der jeg bor. Og jeg hadde selv vokset opp på samme øy som han budde no. Men flyttet derfra når jeg var 9 år gammel. Vi hadde samme interesser. Alt med denne mannen virket så eksotisk og fantastisk. Han var bare rett og slett MANN.

Han ville treffe meg så fort han var komt i land. Men siden jeg har 2 døtrer som var hos meg da han kom i land kunne vi ikke møtes den uken eller helgen. Det var litt merkelig. Viste at han var på naboøyen, bare 22 min kjøretur så hadde jeg kunnet truffet han. Og mandagen etter så skulle jeg, min søster og mor til Barcelona på jentetur. Men han hadde jo en fin løsing på det. Han ville ta meg med ut på restaurant i Barcelona!! Så det blei avtalt. Tirsdagen skulle vi møtes på restaurant Abac i Barcelona kl. 1900.

Som søsteren min sa i bryllupstalen sin (av mine to forlovere var hun den ene) så hadde hun aldri sett meg så nervøs. I en ukjent by, satt jeg meg i en taxi som skulle ta meg til en restaurant til en mann jeg ennå ikke hadde snakket med. Kun via brev. Men hun skulle ha sett han. Han var mye mer nervøs enn meg. I taxien fikk jeg tekstmeldiger på at han var sikker på at jeg ikke kom tidsnok. Det var jo sånn ryktet til jentene er. Men jeg kom akkurat på klokkeslettet. Jeg ringte på døren og en mann kom og slapp meg inn på denne exclusive restauranten. Jeg så han då jeg gikk ned trappen. Der satt han og ventet på meg. Han reiste seg og ga meg en klem. Jeg satt meg ned. Og det første jeg sa var "du ser bedre ut enn jeg hadde trudd". Trur då løyste alt seg. Det skulle vise seg at vi var veldig like der. Seier det vi mener. Samtalen gikk veldig lett. Og kvelden blei fantastisk. Vett ikke hvor mange retter den middagen var, men det var mange. Jeg følte meg som en prinsesse heile kvelden. Og han hadde hele ruten klar på hvor vi skulle etterpå.. Første kysset kom den kvelden og. Og herre min hatt. Han kunne virkelig kysse.

Mamma og søsteren min fikk treffe han dagen etterpå. Og han var godkjent med en gong. Flybillett heim hadde han ikke bestilt. Han måtte jo se hvordan daten gikk. Så han tok flyet heim på fredagen i lag med oss =)

Vi var hodestups forelsket. Og dagene vi ikke fikk være i lag var lange. Men jeg ville jo ikke blande jentene mine for tidlig inn. Pga en skade så skulle ikke han ut på havet igjen før i nov. Så vi hadde tre måneder på å bli godt kjent før han måtte reise igjen. 6 uker etter vi traff hverandre så fridde han foran utepeisen. Svaret var ja. Og bryllupsdatoen ble fort satt. Den skulle være 21. mai 2011. 9 måneder etter at vi traff hverandre.

Alt gjekk veldig fort. Men vi var så sikre begge to på at dette var rett. Aldri hadde jeg trodd at jeg kunne bli så forelsket. Og samtidig få følelsen gjengitt tilbake. Jeg så det i øynene hans. Han så veldig lykkelig ut. Øynene lyste.

Dagen kom at han måtte reise ut på havet igjen. Jeg hadde kjærlighetssorg i 10 dager. Det var nett som om han hadde reist i fra meg for alltid. Dette er noe jeg sliter med ennå. Syns det er heilt forferdelig at han må vær i fra meg en måned. Men det ville vært feil av meg å tvinge han på land, når han har utdannet seg til dette. Vi har heller gjort det sånn at jeg skal vær hjemme en periode. Slik at vi har tiden når han er hjemme til å pleie kjærligheten vår.

Bryllupsplanleggingen tok jo mye av tiden min når han var på havet. Bryllupskjolen blei kjøpt. Heldigvis hadde jeg aldri vært den jenten som hadde planlagt bryllupet mitt siden eg var liten. Men eg ville ha en viss stil då. Vi skulle gifte oss i den eldste kirken i Norge. Og gjestene skulle bringes med båt hjem til oss. Og i hagen skulle vi ha telt. Med plass til 106 gjester. Der alt skulle skje. For å si det slik. Dagen var FANTASTISK.

Mine to døtrer var brudepiker og var verdens fineste jenter. Og dei var så stolte der dei gikk ned kirkegulvet foran meg og min far og kastet blomster.

En av gavene vi fikk til bryllupet var en fotograf som var med hele dagen og filmet. Så alt har vi på film. Og DEN har jeg sitt mange ganger… Blir mer rørt i dag, enn jeg var den dagen. Jeg var faktisk veldig rolig på bryllupsdagen min. Kan vær det var champagnen som gjorde det litt og. Men eg sov godt natten før. Og var ganske rolig. Hadde vel innstilt meg på at etter all denne planlegging, skulle denne dagen bare nytes…

Dagen etter var det bare å rydde og pakke til bryllupsreisen. Den gikk til den dominikanske republic. Tenk jeg skulle få reise til Karibien. Hvor mange drømmer går det ann å få på et år liksom? Vi hadde en fantastisk tur.

Og vi har det fantastisk i dag et halvt år etter at vi giftet oss. Han er en fantastisk stefar til mine to flotte døtrer. Jeg bare elsker å være gift med min mann. Og er stolt når jeg hører han seier "kåno" mi. Jeg er så takknemlig hver dag for at jeg fant en mann som setter så stor pris på min kjærlighet til han.

Jeg fant kjærligheten i mitt liv takket være Møteplassen.